
Hosted by Helge Lurås · NO

I denne monologen analyserer Helge Lurås intensjonsavtalen mellom USA og Iran – og spør hvem som egentlig vant krigen.Var det USA? Israel? Iran? Eller var det rett og slett fornuften som vant?Lurås mener Donald Trump kan ha innsett at alternativet til en avtale ville vært dramatisk: videre krig, fortsatt uro rundt Hormuzstredet, press på verdens oljehandel og risiko for en økonomisk krise.Samtidig peker han på at avtalen ikke ser ut til å gi USA alt Trump tidligere antydet at han ønsket. Regimeendring, Irans ballistiske missiler og Teherans støtte til regionale allierte er ikke det sentrale i avtalen. I stedet handler mye om atomforhandlinger, sanksjonslettelser, oljeeksport, frosne iranske midler og Irans fremtidige rolle i regionen.For Israel kan avtalen bli et strategisk problem, mener Lurås. Dersom Iran får økonomisk pusterom, nye investeringer og bedre forbindelser til Gulfstatene, kan maktbalansen i Midtøsten endres.Lurås diskuterer også Trumps forhold til Netanyahu, Israels strategi om militær dominans, presset fra Israel-vennlige miljøer i USA og spørsmålet om amerikansk makt i Midtøsten kan bevares bedre gjennom samarbeid enn gjennom konfrontasjon.

Shada-saken har de siste månedene skapt sterke reaksjoner, særlig i miljøer som allerede har dyp mistillit til barnevernet, politiet, helsevesenet og etablerte medier.I denne videoen går Helge Lurås gjennom hvorfor iNyheter valgte å se nærmere på saken, hvilke påstander som ble fremsatt av legen Rodgeir Vinsrygg og hans støttespillere, og hvorfor én sentral del av fortellingen raskt begynte å rakne: påstanden om at dødsattesten var skrevet ut av en falsk lege.Lurås forteller hvordan iNyheter selv fant frem til legen som hadde signert dødsattesten, og hvorfor dette gjorde at han allerede i november 2025 mente at saken bar preg av spekulasjoner og konstruerte sammenhenger.Samtidig retter han også kritikk mot VG og Faktisk.no for å ha brukt lang tid på å publisere sin gjennomgang, mens påstandene fortsatte å spre seg. Men han mener arbeidet deres i hovedsak fremstår solid.Videoen handler ikke bare om Shada-saken, men også om et større spørsmål: Hvordan kan man være kritisk til makt og institusjoner uten å miste evnen til å være kritisk også til dem som påstår at alt er en sammensvergelse?– Vær kritisk til de etablerte institusjonene. Det er sunt. Men vær også kritisk til de som er kritiske til de etablerte institusjonene, sier Lurås.

Thorstein Opsahl er tidligere bonde, har over 20 år bak seg i anleggsbransjen og sitter i kommunestyret for Fremskrittspartiet i Lier. Nå har han skrevet boken Når politikerne svikter folket.I denne samtalen med Helge Lurås forteller Opsahl hvorfor han mener Norge er på feil kurs. Han snakker om bondedrømmen som ikke lot seg realisere, kostnadene i landbruket, byråkratiet i anleggsbransjen, elektriske anleggsmaskiner, kraftpolitikken, strømprisene og det han mener er en stadig større avstand mellom praktiske folk og politiske beslutningstakere.Opsahl mener klimapolitikken har fått store konsekvenser som vanlige folk ikke alltid ser før regningen kommer. Han peker på elektrifisering av anleggsbransjen, vindkraft, havvind, batterifabrikker og økende reguleringer som eksempler på tiltak han mener bør diskuteres langt mer kritisk.– Folk må begynne å stille kritiske spørsmål selv, sier han.Samtalen handler også om hvordan det er å være lokalpolitiker, hvorfor handlingsrommet i kommunene ofte er mindre enn folk tror, og hvorfor Opsahl mener praktisk erfaring har fått for lav status i dagens Norge.Boken Når politikerne svikter folket er skrevet fra ståstedet til det Opsahl selv kaller en vanlig mann – med erfaring fra gårdsdrift, lastebil, anleggsmaskiner og lokalpolitikk.

Operasjonsleder Victor Fenne-Jensen i Sør-Vest politidistrikt har jobbet i politiet siden år 2000 og har vært fast operasjonsleder siden 2017. I denne samtalen med Helge Lurås gir han et sjeldent innblikk i hvordan politiets operative hverdag faktisk ser ut fra innsiden.Hva gjør en operasjonsleder når politiet må prioritere mellom alvorlige hendelser, ungdomskriminalitet, savnede personer, psykiatrioppdrag, barnevernssaker og trusler mot kritisk infrastruktur?Fenne-Jensen forteller om et kriminalitetsbilde som har endret seg kraftig de siste 25 årene. Den lokale rusrelaterte vinningskriminaliteten er redusert, men er delvis erstattet av mer mobil, profesjonell og grenseoverskridende kriminalitet. Han beskriver også fremveksten av «crime as a service» og «violence as a service», der unge og sårbare personer kan groomes til å utføre alvorlige voldshandlinger på oppdrag via krypterte plattformer.Samtalen handler også om ungdomskriminalitet, økt bruk av kniv, replikavåpen og politiets utfordringer med å håndtere situasjoner der våpen kan være ekte – eller se ekte ut.Men det Fenne-Jensen selv trekker frem som en av de mest negative utviklingene, er hvor mye tid politiet bruker på oppdrag knyttet til psykiatri, barnevern og savnede personer fra institusjoner.– Vi bruker veldig mye tid på å bistå helsevesenet og barnevernet, sier han.Han mener politiet i økende grad må håndtere konsekvensene av at andre deler av velferdsstaten ikke har tilstrekkelige rammer, hjemler eller kapasitet.I tillegg snakker Lurås og Fenne-Jensen om integrering, gjengmiljøer, politiets autoritet, rapporteringskrav, bemanning, kritisk infrastruktur og den sikkerhetspolitiske situasjonen etter Russlands invasjon av Ukraina.Fenne-Jensen understreker at han uttaler seg på egne vegne.

Donald Trump var for mange et nødvendig opprør mot en vestlig utvikling som hadde gått for langt. Helge Lurås var blant dem som støttet ham i 2016, 2020 og 2024.Men i dag er han kritisk.I denne monologen forklarer han hvorfor. Hva var det Trump faktisk representerte den gangen? Hvilke feil gjorde Vesten etter den kalde krigen som gjorde hans budskap relevant? Og hva er det som nå har endret seg?Lurås går gjennom utviklingen fra 2016 til i dag – inkludert Ukraina-krigen, forholdet til Russland, og ikke minst håndteringen av Iran-konflikten. Lurås mener Trump i økende grad har vist inkonsekvens, svak strategisk forståelse og en beslutningsstil som ikke er tilpasset den situasjonen USA nå står i.Dette er ikke et oppgjør for oppgjørets skyld. Det er et forsøk på å være konsekvent i analysen – også når den leder til ubehagelige konklusjoner.Å endre mening er ikke et nederlag. Det er en nødvendighet dersom virkeligheten endrer seg, mener Lurås.

Trump varsler blokkade av Hormuzstredet. Hva betyr det – og hvem vil gi etter først?I denne videomonologen analyserer Helge Lurås det siste utspillet fra Donald Trump om å blokkere all trafikk inn og ut av Hormuzstredet – et trekk som kan få dramatiske konsekvenser for verdensøkonomien.Dette er ikke bare geopolitikk. Det er et spørsmål om utholdenhet, økonomisk smerte og vilje til å eskalere.Lurås går gjennom:Hva en blokade faktisk vil bety for olje- og energimarkedeneHvorfor Iran neppe vil kapitulere, til tross for økende pressRisikoen for en langvarig «game of chicken» mellom USA og IranHvordan dette kan ramme Europa, Asia og global økonomiHvor sannsynlig ytterligere militær eskalering erRundt 20 % av verdens energiflyt går gjennom Hormuz. En stenging vil kunne utløse:Kraftig økning i olje- og gasspriserRedusert økonomisk aktivitet globaltPress på matproduksjon og forsyningskjederSamtidig er spørsmålet:Tåler Vesten den økonomiske smerten bedre enn Iran tåler presset?

Hva skjedde egentlig i våpenhvilen mellom Iran, USA og Israel – og hvem kom best ut av det?I denne analysen går Helge Lurås gjennom den nye situasjonen etter våpenhvilen i konflikten med Iran. Mens både USA og Iran hevder seier, peker utviklingen i én tydelig retning:– Iran står sterkere enn før krigen– USA har fått dårligere forhandlingskort– Kontroll over Hormuzstredet har endret maktbalansenLurås forklarer hvorfor Trumps beslutning om å gå til forhandlinger trolig var det minst dårlige alternativet – og hvorfor en militær eskalering kunne blitt katastrofal for verdensøkonomien.Samtidig analyseres hva dette betyr videre:• Kan USA akseptere et sterkere Iran?• Hva skjer med Israel hvis amerikansk støtte svekkes?• Er vi vitne til et skifte mot en multipolar verdensorden?• Kan en åpning av Iran føre til regimeskifte eller moderering?

Krigen i Iran går inn i sin fjerde uke – og situasjonen er langt mer kompleks enn det som formidles i offisielle uttalelser.I denne videomonologen analyserer Helge Lurås de strategiske realitetene bak konflikten: Forhandlingene som nå pågår mellom USA og Iran, Trumps behov for å fremstå som seierherre – og hvorfor Iran likevel kan sitte med sterkere kort enn mange antar.Et sentralt spørsmål er kontrollen over Hormuzstredet – verdens viktigste energichokepunkt. Iran har i praksis begrenset trafikken, noe som påvirker globale energimarkeder og setter USA under press. Samtidig reises tvil om hvorvidt Iran kan stole på amerikanske forhandlinger, gitt tidligere erfaringer.Lurås drøfter også:– USAs reelle militære kapasitet og begrensninger– Israels rolle som uavhengig aktør i konflikten– Risikoen for eskalering og mulig amerikansk bakkeinvasjon– Hvorfor markedene kan undervurdere hvor lenge krisen vil vareKonklusjonen er urovekkende: Konflikten kan bli langvarig, og konsekvensene for verdensøkonomien kan bli betydelige dersom Hormuzstredet forblir delvis stengt.

I denne samtalen er Øyvind Eikrem, nestleder i Norgesdemokratene, gjest i grundig diskusjon om remigrasjon, innvandring og nasjonal suverenitet.Eikrem forklarer hva Norgesdemokratene legger i begrepet remigrasjon, hvorfor partiet mener temaet er blitt unødvendig tabubelagt i Norge, og hvordan de ser for seg praktiske virkemidler som frivillig retur, økonomiske incentiver og – i siste instans – tvang. Samtalen berører også spørsmål om statsborgerskap, integrering, parallellsamfunn og hvem som bør ha politisk myndighet i Norge.Lurås utfordrer Eikrem på både jus, moral og politisk realisme, og tar opp innvendinger mange vil kjenne seg igjen i: historiske assosiasjoner, risikoen for økt polarisering og hvorvidt retorikken faktisk bidrar til politisk gjennomslag.Til slutt diskuteres hvorfor partier med lignende politikk lykkes i flere europeiske land, mens Norgesdemokratene så langt har hatt begrenset oppslutning i Norge – og hvilken rolle medier, akademia og politisk kultur spiller i dette.

Omfattende protester ryster Iran. I denne podkastsamtalen forklarer eksiliraner Afshin Bagherpour hvorfor han mener situasjonen er fundamentalt annerledes enn tidligere opprør.Ifølge Bagherpour er protestene ikke lenger drevet av økonomisk misnøye, men av et tydelig krav om regimeskifte. Han peker på økonomisk kollaps, ideologisk svekkelse i regimets maktapparat og det han beskriver som et historisk nytt fenomen: at folk i gatene samler seg om en konkret leder.Samtalen berører også opposisjonens splittelser, rollen til Reza Pahlavi, faren ved militær eskalering med Israel, USAs betydning – og hvorfor vestlige medier ifølge Bagherpour gir et misvisende bilde av det som skjer i Iran.