Podcast
Historisk podkast
Hosted by Glåmdalen · NO
Hør om menneskene, hendelsene og de små, ukjente historiene som har formet vårt distrikt. Oppdag den lille historien i den store, med historiker Oskar Aanmoen og Glåmdalens journalist Anita Krok.
34episodes
Episodes
Newest firstAll episodes
Ep. 151 - Utrygge tider i 1848: Skremmende postran og skumle typer
4d ago00:36:19Tap to summarizeFor snaut 200 år siden var det en bølge av postran i distriktet. På 1840-tallet ble det riktig ille i Solør. Spesielt 1848 skilte seg ut, med mange ran. I et ran i september, var postkjøreren såpass våken, at de to svenske ranerne måtte gi opp forsøket. Alle postranene skremte opp folk. Postkjørerne var ofte unge folk, det vil si det som vi i dag kaller tenåringer. Kilder: Egil Thomassen: Postran, Haugesund, Skanfil, 2017, nb.no Inger Rønaasen: Grueboka: Gardsnr. 22 Voll – Vollermoen. Gards-, bosetnings- og slektshistorie, Solør Slektshistorielag, 2001, Nasjonalbiblioteket, nb.no Harald Hveberg, Grueboka. Bind I og II, 1949, nb.no Slækt & slekt: Meldingsblad for Solør slektshistorielag. 2016 Vol. 29 Nr. 3. Inger-Karin Martinsen:Arkivkatalog for Solør sorenskriveri, 2015, Statsarkivet i Hamar Statsarkivet Hamar: Solør ekstrarettprotokoll nr. 1 (1843 til 1848), folio 327b til 329b, Solør ekstrarettprotokoll nr. 3 (1848 til 1851) folio 1a til 7a, 18b til 19b, 31a til 31b, 140a til 140b, 148a til 149a, Solør ekstrarettprotokoll nr. 4 (1849 til 1851) folio 36a til 37a, 46a til 46b Statsarkivet Hamar: Solør sorenskriveris embetsprotokoller. Domprotokoll nr. 1 (1843 til 1855) Statsarkivet Oslo: Akershus festnings slaveri. Arbeidsanstalt SAO A10691. Serie Ka L0013 Protokoll over fangene med kort oversikt over deres liv. Serie Kb L0047 Domsakter 1818 til 1852, Høyesterettsaks 000 av 23. oktober 1850 Morgenbladet 21. juli og 7. oktober 1848, nb.no Den Norske Rigstidende 23. juli og 7. oktober 1848. «Brede Nord: Husmannsgutten fra Brandval – den velkledde postrøver», episode 90 og 91, Historisk podkast, Mediehuset Glåmdalen, 2025 See omnystudio.com/listener for privacy information.
Transcribe →Ep. 150 - Da drivstoff var mangelvare: Knottproduksjonen under krigen
2w ago00:34:08Tap to summarizeKnottproduksjon var direkte konsekvens av krigens økonomiske og tekniske begrensninger i krigsårene. Knott er små biter av ved, og ble brukt som drivstoff i vedgassgeneratorer. Over hele distriktet spratt det opp knottfabrikker, som forsynte det private markedet. Produksjon og frakt av knott ble også et viktig dekke for det illegale motstandsarbeidet. Kilder: Halvor Noer (redaktør): Skogbrukets historie i Kongsvinger, 199, Kontaktutvalget for skogbruket i Kongsvinger, nb.no Egil Toreng: Solørbanen 100 år Kongsvinger-Flisa, [Juel Stubberud], 1994, nb.no Johan Segelsten (redaktør): Gamle Roverud - En stasjonsby vokser opp, Roverud Brandval historielag, 2004, nb.no Oddvar Jacobsen: Krigsminner fra Austmarka 1940-1945, Austmarka historielag, 2000, nb.no Rolf Rønning: Fra overfall til frigjøring: Okkupasjonsårene 1940-45 i Åsnes og Hof, Åsnes kommune og Åsnes Finnskog historielag, nb.no Hallvar Sund: HS i Grue - Hjemmestyrkene, flyktningerutene, kurervirksomheten, [H. Sund], 1996, nb.no Per Erik Rastad, medforfatter Erik Kjølseth: Grue i krig 1950-1945, Komitéen for utgivelsen av «Grue i krig 1940-1945», 1996, nb.no Magne Aurom: Sør-Odal brannkasse 1858-1958, Sør-Odal Brannkasse, 1958, nb.no Halvor Torgersen: Maarud - Fra gårdstradisjon til moderne produksjon, Maarud, 1978, nb.no Knott – (ved), Store norske leksikon, URL: https://snl.no/knott_-_ved Kongsvinger Arbeiderblad, fredag 7. februar 1941, nb.no Kongsvinger Arbeiderblad, torsdag 24. april 1941, nb.no Kongsvinger Arbeiderblad, torsdag 1. mai 1941, nb.no Kongsvinger Arbeiderblad, mandag 5. mai 1941, nb.no Kongsvinger Arbeiderblad, torsdag 29. mai 1941, nb.no «Flyktningeruta «Spiker'n» gjennom Nord-Odal og Grue», episode 108, Historisk podkast, Mediehuset Glåmdalen 2025 See omnystudio.com/listener for privacy information.
Transcribe →Ep. 149 - Bjørnejakt og fyll: William Henry Bretons heftige rundtur i 1834
3w ago00:34:16Tap to summarizeDen engelske rikmannen William Henry Breton var en av de mange som besøkte vårt distrikt på 1800-tallet. Turismen var kommet, og Bretons reiserute gikk gjennom Odalen, Kongsvinger og Solør. Han likte ikke norsk mat, og ble sjokkert over nordmennenes store alkoholkonsum. Men Breton ble noe blidere da han fikk være med på bjørnejakt i Odalen. Kilder: William Henry Breton: Gamle Norge: Reisehåndbok anno 1834, Cappelen, 1975, nb.no William Henry Breton, lokalhistoriewiki, URL: https://lokalhistoriewiki.no/William_Henry_Breton William Henry Bretton, Wikipedia, URL: https://en.wikipedia.org/wiki/William_Henry_Breton Surmelk, lokalhistoriewiki.no Eva Narten Høberg: Norsk mat og matkultur, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/norsk_mat_og_matkultur «Arthur de Capell Brooke: Britisk adelsmann på reise i Eidskog, Kongsvinger og Odalen i 1820», episode 79 og 80, Historisk podkast, mediehuset Glåmdalen, 2024 «Sogneprest Bangs barske betraktninger: Odalen prestegjeld i 1784», episode 124, Historisk podkast, mediehuset Glåmdalen, 2024 Odals Værk; i Eva Valebrokk og Geir Thomas Risåsen: Norske slott, herregårder og gods, Andresen & Butenschøn, 1997, nb.no Bjørn Bækkevold: Tømmerfløting, Store norske leksikon, snl.no Birgit Jenvold: Ruiner: Fascination og fantasi, forlaget Museet på Koldinghus, Danmark, 2008, bok Arthur de Capell Brooke: Engelskmannen Arthur de Capell Brookes reiser i Finnmark: Opphold på Hammerfest 1820-21. Oversatt og med bemerkninger av: A. M. Wessel. Hammerfest, O. Hagens forlag, 1938, nb.no Sir Arthur de Cappel Brooke: Travels through Sweden, Norway and Finmark: To the North Cape, in the summer of 1820, https://archive.org Viggo Egil Valle: «Der ingen skulle tro at noen kunne bo: Reiseskildringer fra Norge den gangen vi var et u-land, Kagge forlag, 2008, nb.no See omnystudio.com/listener for privacy information.
Transcribe →Ep. 148 - Mor Sæther: Elsket, omstridt og berømt
4w ago00:33:27Tap to summarizeHun var kongens venn og de fattiges redning, men ble hatet av skolemedisinere og leger. Anne Johansdatter Sæther ble født på Brandval, og hun bar, som voksen sitt yrkesnavn, «Mor Sæther», med verdighet. Hun hadde sin egen praksis i et kvartal i Vika. I sin tid var hun Norges mest berømte folkemedisiner. Kilder: Anne Johansdatter, bosted Wiger Westre, Grue, Historisk befolkningsregister, URL: https://histreg.no/index.php/verify/pf01058241003690 Folketellingen 1801, AV/RA-EA-4070: Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, J: Folketellinger og manntall, Jd: Folketellingen 1801 L0012: Hedemarkens amt (3). Solør og Odalen fogderi, side 613b-614a, URL: https://media.digitalarkivet.no/view/58241/86 Per Holch: Anne Sæther, URL: https://nbl.snl.no/Anne_S%C3%A6ther Anita Krok: Mor Sæther: Kvakksalver og klok kone, Glåmdalen, 19/7 2003, nb.no Mor Sæther, lokalhistoriwiki, URL: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Mor_S%C3%A6ther Anita Krok: Mektig og klok kone, Glåmdalen, 18/9 2009, nb.no Tore Sørlie: En klok kone fra Kampen, om Beret Kampen, Kampen historielag 1. august 2009, URL: https://www.kampenhistorielag.no/post/en-klok-kone-fra-kampen Annie Trommelberg: Mor Smalop: Klok kone i Hobøl, Hobøl historielag, 1996, nb.no Gunnar Mandt: Brandval-boka, del 2, gardshistorie, medforfattere Ottar Weberg og Kollbein Helstad, 1968, nb.no Filosofigangen, Lokalhistoriewiki, URL: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Filosofgangen Paleet (tidligere residens), Oslo byleksikon, URL: https://oslobyleksikon.no/side/Paleet_(tidligere_residens) Henrik Ibsen bor på hybel i Kristiania, Tidsånd, URL: https://tidsaand.no/tidslinjen/1849/januar/1/henrik-ibsen-bor-pa-hybel-i-kristiania Metastase, Store medisinske leksikon, URL: https://sml.snl.no/metastase Karl Haugholt: Mor Sæther, St. Hallvard: Illustrert tidsskrift for byhistorie, miljø og debatt. 1958 Vol. 36, nb.no Svarteboka: Magi, medisin og mørke mysterier, episode 137, Historisk podkast, Mediehuset Glåmdalen 2026, glomdalen.no Thranerørsla, lokalhistoriewiki, URL: https://lokalhistoriewiki.no/Thraner%C3%B8rsla Hans Heiberg: Så stort et hjerte: Henrik Wergeland, Aschehoug forlag, 1972, nb.no Yngvar Ustvedt: Henrik Wergeland: En biografi, Gyldendal, 1994, nb.no Cecilie Thoresen Krog, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/Cecilie_Thoresen_Krog Marie Spångberg Holth, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/Marie_Sp%C3%A5ngberg_Holth Kvakksalver, Norsk akademisk ordrbok, URL: https://naob.no/ordbok/kvakksalver «Min Maane er gamle Moer Sæther», Tidsskrift for Norsk Lægeforening, 1927; 47: 544–6, Tidsskrift for Norsk Legeforening, 2024 Vol. 144, URL: https://tidsskriftet.no/2024/12/fra-arkivet/min-maane-er-gamle-moer-saether «Til min Gyldenlak», dikt, Henrik Wergeland, URL: https://www.bokselskap.no/boker/wergelanddikt/tilmingyldenlak Ranveig Gausdal: Fra allmueskole, for få til folkeskole for alle: Osloskolens historie fra 1700-tallet til vårt århundre, Oslo kommune, URL: https://www.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/t19901.htm Per Holch: Døde Henrik Wergeland av lungekreft?, Tidsskriftet, Tidsskrift for den norske legeforeningen, publisert 26. juni 2008, URL: https://tidsskriftet.no/2008/06/tidligere-i-tidsskriftet/dode-wergeland-av-lungekreft Halfdan Kierulf: «Wergelands gyldenlak», Tidsskriftet, Tidsskrift for den norske legeforening, publisert 18. desember 2008, URL: <a href="https://tidsskriftet.n...
Transcribe →Ep. 147 - Karl Johans kroningsreise i 1818: Fest, glamour og bondeopprør
May 600:35:11Tap to summarizeJean Baptiste Bernadotte vervet seg til det militæret som meget ung, og steg til gradene. Da han var Napoleons general, ble han uventet nok valgt til ny kronprins av Sverige. Og etter 1814 var han kronprins i både Norge og Sverige. Men nå var gamlekongen død, og Karl Johan måtte foreta en kroningsreise til Trondheim. Kilder: Oskar Aanmoen: Karl Johans kroningsreise – unionskongens ferd gjennom Norge høsten 1818, eget forlag, 2018 Anita Krok: Oskar Aanmoen: Historiegraveren, Glåmdalen E-avis, 25. august 2018, glomdalen.no Da Karl Johan holdt på å drukne i Flisa-elva, episode 1, Historisk podkast, Mediehuset Glåmdalen, 8. februar 2023, glomdalen.no Karl Johan, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/Karl_Johan 17. mai – Hurra!, episode 15, Historisk podkast, Mediehuset Glåmdalen,17. mai 2023 Brødrene Blücher og fylleriet i Kongsvinger: Skandaler, militærslag og dronningdrømmer, episode 134 - Historisk podkast, mediehuset Glåmdalen, 2026 Morten Nordhagen Ottosen: Carl Johan og Norge, Norgeshistorie.no, URL: https://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/1350-carl-johan-og-norge.html Kjell Arnljot Wig [bidragsyter Per G. Damsgaard]: Karl Johan: Konge og eventyrer, Schibsted, 1998, nb.no Anita Krok: Erik gleder seg kongelig: – Nå har vi fått alle majestetene på plass, Glåmdalen 3. mai 2025, URL: https://www.glomdalen.no/erik-gleder-seg-kongelig-na-har-vi-fatt-alle-majestetene-pa-plass/s/80-19-15439 Torgslaget, Store norske leksikon,URL: https://snl.no/Torgslaget Kieltraktaten, URL: https://snl.no/Kieltraktaten Krigen i 1814, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/krigen_i_1814 Noregs regalia, Det norske kongehus, URL:https://www.kongehuset.no/monarkiet/kongelige-symboler/norges-regalier See omnystudio.com/listener for privacy information.
Transcribe →Ep. 146 - Solørbanen: Mot alle odds (2:2)
Apr 2900:30:32Tap to summarizeEndelig var Solørbanen åpnet, men noe svært viktig stod igjen: Det vil si en forlengelse av banestrekningen. I det fjerne skulle det melde seg først en verdenskrig. De moderne tider ble brutale og uvisse for Solørbanen. Det siste damp-lokomotiv forlot strekningen først i 1969. Dette er den andre episoden om Solørbanen. Kilder: Trondhjems Adresseavis, fredag 3. november 1893, side 2, nb.no Vera Wold: Den are sia - historier om dem som holdt hjula i gang, Vera Wold Media, 2018, nb.no Einar Østvedt: De norske jernbaners historie. 1: Tidsrommet fra 1851 til omkring 1883, Cappelen, 1954, nb.no Dampskipet Solungen, lokalhistoriewiki, URL: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Dampskipet_Solungen Egil Toreng: Solørbanen 100 år Kongsvinger-Flisa, utgiver Juel Stubberud, 1994, nb.no Thor Bjerke og Finn Holom: Banedata 2004, Norsk Jernbaneklubb/Norsk Jernbanemuseum. s. 62–66, 2004, nb.no NSBs bygningsregistrering: Oslo distrikt: Kongsvingerbanen. NSB Arkitektkontoret, Aasmund Dahl, red, [2 bind], 1992, nb.no See omnystudio.com/listener for privacy information.
Transcribe →Ep. 145 - Solørbanen: Mot alle odds (1:2)
Apr 2200:32:39Tap to summarizeDa Kongsvingerbanen stod ferdig, kom kravet at banen måtte strekkes gjennom Solør og mot Østerdalen. Å få jernvegen oppover til Solør, ble en lang, seig kamp. Men dette er også historien en bane, som stadig ble erklært avleggs og utdatert. Og gang på gang viste den seg helt uunnværlig. Dette er den første av to episoder. Kilder: Trondhjems Adresseavis, fredag 3. november 1893, side 2, nb.no Vera Wold: Den are sia - historier om dem som holdt hjula i gang, Vera Wold Media, 2018, nb.no Einar Østvedt: De norske jernbaners historie. 1: Tidsrommet fra 1851 til omkring 1883, Cappelen, 1954, nb.no Dampskipet Solungen, lokalhistoriewiki, URL: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Dampskipet_Solungen Egil Toreng: Solørbanen 100 år Kongsvinger-Flisa, utgiver Juel Stubberud, 1994, nb.no Thor Bjerke og Finn Holom: Banedata 2004, Norsk Jernbaneklubb/Norsk Jernbanemuseum. s. 62–66, 2004, nb.no NSBs bygningsregistrering: Oslo distrikt: Kongsvingerbanen. NSB Arkitektkontoret, Aasmund Dahl, red, [2 bind], 1992, nb.no See omnystudio.com/listener for privacy information.
Transcribe →Ep. 144 - Kongsvingerbanen: Jernveien som knyttet oss sammen (2:2)
Apr 1500:39:56Tap to summarizeI forrige episode hørte vi at Kongsvingerbanen sto ferdig og var klar til åpning. Nå skulle den driftes og forlenges videre mot Sverige. Det ble ingen dans på roser, men skapte til slutt en lokal jernbanetriumf. Selve åpningen og historien om Grensebanen – fra Kongsvinger via Eidskog og helt til svenskegrensen – er tema for andre og siste del av fortellingen om Kongsvingerbanen.Kilder: Vera Wold: Den are sia - historier om dem som holdt hjula i gang, Vera Wold Media, bok, 2018, nb.no Einar Østvedt: De norske jernbaners historie. 1: Tidsrommet fra 1851 til omkring 1883, Cappelen forlag, 1954, nb.no Egil Toreng: Solørbanen 100 år Kongsvinger-Flisa, utgiver Juel Stubberud, 1994, nb.no Thor Bjerke og Finn Holom: Banedata, s. 62–66, Norsk jernbaneklubb, Hamar, 2004, nb.no Aasmund Dahl (red): NSBs bygningsregistrering: Oslo distrikt: Kongsvingerbanen. NSB Arkitektkontoret. [2 bind], 1992, nb.no Johan Seglsten: Ole Johansen Tommelstad, Kongsvinger-Vinger historielag, URL: https://galleri.kongsvingerhistorielag.no/bilder/bauta/ Drammen havn, URL: https://drammenhavn.no/wp-content/uploads/2023/12/Agenda-med-saksframlegg-1809-2023.pdf Dampskipet Solungen, lokalhistoriewiki, URL: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Dampskipet_Solungen Hovedbanen, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/Hovedbanen Skysstasjon, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/skysstasjon Grensebanen, lokalhistoriewiki, URL: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Grensebanen Det selvstendige Norges fødsel, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/1814_-_Det_selvstendige_Norges_f%C3%B8dsel See omnystudio.com/listener for privacy information.
Transcribe →Ep. 143 - Kongsvingerbanen: Jernveien som knyttet oss sammen (1:2)
Apr 800:31:31Tap to summarizeFå ting har preget vår moderne historie så sterkt som Kongsvingerbanen. Den ble bygget på knappe fem år, midt i unionsstriden med Sverige. I dag er den et monument over industrialiseringen i vår del av landet. Kongsvingerbanens tilblivelse er dramatisk, og strekker seg helt fra Stortinget og ut til de små lokalsamfunn. Derfor blir den fortalt i to episoder, dette er første del.Kilder: Vera Wold: Den are sia - historier om dem som holdt hjula i gang, Vera Wold Media, bok, 2018, nb.no Einar Østvedt: De norske jernbaners historie. 1: Tidsrommet fra 1851 til omkring 1883, Cappelen forlag, 1954, nb.no Egil Toreng: Solørbanen 100 år Kongsvinger-Flisa, utgiver Juel Stubberud, 1994, nb.no Thor Bjerke og Finn Holom: Banedata, s. 62–66, Norsk jernbaneklubb, Hamar, 2004, nb.no Aasmund Dahl (red): NSBs bygningsregistrering: Oslo distrikt: Kongsvingerbanen. NSB Arkitektkontoret. [2 bind], 1992, nb.no Johan Seglsten: Ole Johansen Tommelstad, Kongsvinger-Vinger historielag, URL: https://galleri.kongsvingerhistorielag.no/bilder/bauta/ Drammen havn, URL: https://drammenhavn.no/wp-content/uploads/2023/12/Agenda-med-saksframlegg-1809-2023.pdf Dampskipet Solungen, lokalhistoriewiki, URL: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Dampskipet_Solungen Hovedbanen, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/Hovedbanen Skysstasjon, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/skysstasjon Grensebanen, lokalhistoriewiki, URL: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Grensebanen Det selvstendige Norges fødsel, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/1814_-_Det_selvstendige_Norges_f%C3%B8dsel See omnystudio.com/listener for privacy information.
Transcribe →Ep. 142 - Kirkebrannen i 1822: Inferno i Guds hus
Apr 100:37:55Tap to summarizeFørste pinsedag i 1822 ble Grue kirke rammet av en av de største katastrofene i Norge i fredstid. Hele 116 mennesker mistet livet i den voldsomme brannen. Tragedien skulle sette dype spor i lokalsamfunnet og i resten av landet. Kirkebrannen som hendelse påvirket også norsk litteratur i alt fra sakprosa, romaner og teater. Den førte også til varige lovendringer, for å sikre folks trygghet og sikkerhet i det offentlige rom. Kilder: Magne Ivar Mellem: Grue gamle hovedkirke: Et minne om 1. pinsedag 26. mai 1822 - dagen begynte med høytid og endte i tragedie, 2022, Solør slektshistorielag, 2022, nb.no Oskar Aanmoen: «Soløyjar – Solørs historie i norrøn og tidlig kristen tid», bok, 2022 Kirkenær, lokalhistoriewiki, URL: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Kirken%C3%A6r#:~:text=Kirken%C3%A6r%20%E2%80%93%20lokalhistoriewiki.no Grue kirke, 200 år siden kirkebrannen i Grue. Den norske kirke. Hentet fra https://kirken.no/ 2022, 26. mai Anita Krok og Thor Holt: Inferno i Guds hus, Glåmdalen, 01.06.2012,URL: https://www.glomdalen.no/nyheter/inferno-i-guds-hus/s/1-57-6088949 Borgersrud, L. (2009). Grue kirkebrann 1822. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Grue_kirkebrann_1822 Tillæg til den Norske Rigstidende No. 68, 1822, Navnefortægnelse over dem, som satte livet til ved Grue kirkes brand paa første Pintsedag, Den Norske Rigstidende, mandag 26. august 1822, Nasjonalbiblioteket, nb.no Peter Wessel Zapffe: Lyksalig pinsefest: Fire samtaler med Jørgen, Gyldendal Norsk Forlag, 1972, nb.no Øystein Rian: Kirkebrannen i Grue 1822: En studie i norsk brannhistorie. Historisk Tidsskrift, 61(2), side 97–120, 1982 Åsta Holth: Kirkebrannen, i romanen «Kornet og freden, Tiden Norsk Forlag, 1954, nb.no Åsta Holth: Johannes, roman, Gyldendal norsk forlag, 1975, nb.no Christopher Hals Gylseth: Inferno i Guds hus: Katastrofebrannen i Grue kirke i 1822, Aschehoug forlag, 2016, nb.no Overlevelsesskyld, Store norske medisinske leksikon, snl.no, URL: https://sml.snl.no/overlevelsesskyld Anne Kari Løberg og Tuva Tagseth: Flammene slukte Guds hus: Over hundre kvinner og barn brant inne fordi kirkedøra var stengt. Norgeshistoriens mest dramatiske brann i fredstid endret inngangen til alle kirker i landet, NRK Innlandet, 26. mai 2022, URL: https://www.nrk.no/innlandet/xl/kirkebrannen-i-grue-krevde-116-liv-og-endret-loven-for-dorer-i-alle-kirker-1.15973797 Kenneth Mellem: Brannkatastrofen som endret norsk lov, Glåmdalen, 26.02 2019, URL: https://www.glomdalen.no/brannkatastrofen-som-endret-norsk-lov/s/5-19-587956 Magnar Åm: Soli Deo Gloria, Rekviem for orgel, Grue kirkes brann 1. pinsedag 1822: Til minne om Berthe Hansdatter Holt, organist: Erling With Aasgård, Nordic Sound, Ove Berg, 2022, URL: /www.nordicsound.no/ewExternalFiles/Soli%20Deo%20Gloria.%20Hefte%20Web.pdf Kenneth Mellem: Berthe hadde ikke sko og reddet livet - nå minnes hun med et eget verk og gratiskonsert, Glåmdalen, 11.05. 2022, URL: https://www.glomdalen.no/berthe-hadde-ikke-sko-og-reddet-livet-na-minnes-hun-med-et-eget-verk-og-gratiskonsert/s/5-19-1121681 See omnystudio.com/listener for privacy information.
Transcribe →