
Hosted by Universitetet i Agder · NO

Hva er bærekraft og bærekraftig utvikling? Og hvordan studerer man litteratur utifra et bærkraftsperspektiv? Det er flere eksempler på samtidslitteratur som tar for seg den pågående økologiske krisen - fra 1970-tallets Rachel Carson til 2010-tallets oppblomstring av romaner og sakprosa som tydelig engasjerer seg i dagens bærekraftsproblematikk. Men, er det også mulig å lese eldre tekster og norrøn litteratur utifra disse perspektivene? Disse og flere spørsmål diskuteres i samtale med professor Reinhard Hennig, hvor vi ser nærmere på utdrag fra Islendingesaga, Kongespeilet og Voluspå....Hva er egentlig litteratur? Hvorfor leser vi den? Finnes det universelle mønstre som går igjen på tvers av tid og sted? Hvorfor det er interessant å se på litteraturen i et bredere perspektiv enn bare enkeltverk og forfatterskap? Disse og flere spørsmål utforskes i «Litteraturens mønstre»: en podkast om tendenser, temaer og troper i litteraturen.Gjennom samtaler med litteraturforskere fra Universitetet i Agder (UiA) og fra andre universiteter retter litteraturstipendiatene Oda Sagebakken Slotnes og Helle Marie Vatne et skråblikk mot de mønstrene som har etablert seg i litteraturen – både i samtiden, og gjennom litteraturhistorien. Podkasten retter seg mot litteraturinteresserte, studenter og det litteraturvitenskapelige fagmiljøet.

What’s behind the fascination with conspiracy theories in popular culture? Are we living in a world where nothing is as it seems? In this episode, Oda and Helle sit down with Professor Michael Prince to explore how conspiracy and paranoia have shaped literature and film. With examples ranging from the eerie suburbia of The Stepford Wives to the iconic graphic novel Watchmen and the mind-bending world of The Truman Show, we discuss how America’s “conspiracy nation” mindset plays out in storytelling....Hva er egentlig litteratur? Hvorfor leser vi den? Finnes det universelle mønstre som går igjen på tvers av tid og sted? Hvorfor det er interessant å se på litteraturen i et bredere perspektiv enn bare enkeltverk og forfatterskap? Disse og flere spørsmål utforskes i «Litteraturens mønstre»: en podkast om tendenser, temaer og troper i litteraturen.Gjennom samtaler med litteraturforskere fra Universitetet i Agder (UiA) og fra andre universiteter retter litteraturstipendiatene Oda Sagebakken Slotnes og Helle Marie Vatne et skråblikk mot de mønstrene som har etablert seg i litteraturen – både i samtiden, og gjennom litteraturhistorien. Podkasten retter seg mot litteraturinteresserte, studenter og det litteraturvitenskapelige fagmiljøet.

Hvordan bruker forfattere dyr for å utforske eksistensielle spørsmål? Hva skjer når litteraturen gir dyrene en stemme? I denne episoden diskuterer vi disse spørsmålene og ser nærmere på et av litteraturens mest utbredte motiver, nemlig dyr. Vi får besøk av postdoktor Ida Marie Olsen som forteller hvordan dyr kan fungere som speilbilder og metaforer, men også hvordan de kan representere en motstand mot menneskets forsøk på å forstå og kontrollere verden. Sammen ser vi nærmere på to romaner som kan utfordre vår forståelse av det ikke-menneskelige: Moby Dick (1851) av Herman Melville og The Animals in That Country (2020) av Laura Jean McKay. Hva er egentlig litteratur? Hvorfor leser vi den? Finnes det universelle mønstre som går igjen på tvers av tid og sted? Hvorfor det er interessant å se på litteraturen i et bredere perspektiv enn bare enkeltverk og forfatterskap? Disse og flere spørsmål utforskes i «Litteraturens mønstre»: en podkast om tendenser, temaer og troper i litteraturen.Gjennom samtaler med litteraturforskere fra Universitetet i Agder (UiA) og fra andre universiteter retter litteraturstipendiatene Oda Sagebakken Slotnes og Helle Marie Vatne et skråblikk mot de mønstrene som har etablert seg i litteraturen – både i samtiden, og gjennom litteraturhistorien. Podkasten retter seg mot litteraturinteresserte, studenter og det litteraturvitenskapelige fagmiljøet.

Hvorfor følger så mange eventyr og barnefortellinger det samme spenningsmønsteret? I denne episoden dykker vi ned i hjem-borte-hjem-strukturen og utforsker hvordan den kommer til uttrykk i fortellinger for barn og unge på tvers av medieformat. Vi snakker om eventyret om Rødhette og Ulven, bildeboka Skylappjenta av Iram Haq, Mummitrollet av Tove Jansson, en mummitrollet-app, og barn-tv programmet Sesam Stasjon. Vi utforsker tekstene i samtale med professor emerita Elise Seip Tønnessen, som hjelper oss å forstå hvorfor dette mønsteret fenger oss – både som barn og voksne.Hva er egentlig litteratur? Hvorfor leser vi den? Finnes det universelle mønstre som går igjen på tvers av tid og sted? Hvorfor det er interessant å se på litteraturen i et bredere perspektiv enn bare enkeltverk og forfatterskap? Disse og flere spørsmål utforskes i «Litteraturens mønstre»: en podkast om tendenser, temaer og troper i litteraturen.Gjennom samtaler med litteraturforskere fra Universitetet i Agder (UiA) og fra andre universiteter retter litteraturstipendiatene Oda Sagebakken Slotnes og Helle Marie Vatne et skråblikk mot de mønstrene som har etablert seg i litteraturen – både i samtiden, og gjennom litteraturhistorien. Podkasten retter seg mot litteraturinteresserte, studenter og det litteraturvitenskapelige fagmiljøet.

I anledning Valentines Day ser Oda og Helle med et skråblikk på kjente og kjære kjærlighetshistorier om alt fra begjær til tragedie, idioti og vampyrer, og deres evne til å rigge seg til i våre hjerter. Hvilken kjærlighetshistorie er den beste? Hvorfor oppsøker vi dem igjen og igjen? I denne episoden nevnes blant annet Jane Austens Stolthet og Fordom, Shakespeares Romeo og Juliet, Twilight av Stephenie Meyer, Bridget Jones av Helen Fielding, Leonard Cohens sanglyrikk, Den Lille Havfruen og Sigrid Undsets Kristin Lavransdatter. Hva er egentlig litteratur? Hvorfor leser vi den? Finnes det universelle mønstre som går igjen på tvers av tid og sted? Hvorfor det er interessant å se på litteraturen i et bredere perspektiv enn bare enkeltverk og forfatterskap? Disse og flere spørsmål utforskes i «Litteraturens mønstre»: en podkast om tendenser, temaer og troper i litteraturen.Gjennom samtaler med litteraturforskere fra Universitetet i Agder (UiA) og fra andre universiteter retter litteraturstipendiatene Oda Sagebakken Slotnes og Helle Marie Vatne et skråblikk mot de mønstrene som har etablert seg i litteraturen – både i samtiden, og gjennom litteraturhistorien. Podkasten retter seg mot litteraturinteresserte, studenter og det litteraturvitenskapelige fagmiljøet.

What is a flaneur? When and where did the flaneur first appear as a literary figure? Are there flaneurs today, and is it possible to stroll, like a flaneur, in a colonised city? In conversation with Jamie Callison, this episode charts the appearance, and ostensible destruction, of the figure of the flaneur in Modernist writing. We begin with Walter Benjamin’s essay on the flâneur from 1935 and discuss the fragmented depictions of cityscapes in T.S. Elliot's and Hope Mirless' poetry, before we turn to texts by James Joyce, Mulk Raj Anand, and Frantz Fanon to discuss the limitations put on the flaneur in a colonised city.

Kunsten og litteraturen møtes i ekfrasen, men hvor går grensene mellom beskrivelse, tolkning og gjengivelse? I samtale med professor Charles Armstrong undersøker Oda og Helle forskjellige ekfraser av Peter Bruegels maleri "Landscape With the Fall of Icarus", og snakker om hvordan myten om Ikaros har bevegd seg gjennom historien. Med teksteksempler fra W. H. Auden, William Carlos Williams og David Bowie. Hva er egentlig litteratur? Hvorfor leser vi den? Finnes det universelle mønstre som går igjen på tvers av tid og sted? Hvorfor det er interessant å se på litteraturen i et bredere perspektiv enn bare enkeltverk og forfatterskap? Disse og flere spørsmål utforskes i «Litteraturens mønstre»: en podkast om tendenser, temaer og troper i litteraturen.Gjennom samtaler med litteraturforskere fra Universitetet i Agder (UiA) og fra andre universiteter retter litteraturstipendiatene Oda Sagebakken Slotnes og Helle Marie Vatne et skråblikk mot de mønstrene som har etablert seg i litteraturen – både i samtiden, og gjennom litteraturhistorien. Podkasten retter seg mot litteraturinteresserte, studenter og det litteraturvitenskapelige fagmiljøet.

Oda og Helle ser mørkt på starten av 2025 og presenterer leselisten sin for året som kommer. Hva leser vi for å rystes til kamp? Hva leser vi når vi trenger et fristed? En episode utenom det vanlige mønsteret - og om bøker vi ikke har lest (enda)!...Hva er egentlig litteratur? Hvorfor leser vi den? Finnes det universelle mønstre som går igjen på tvers av tid og sted? Hvorfor det er interessant å se på litteraturen i et bredere perspektiv enn bare enkeltverk og forfatterskap? Disse og flere spørsmål utforskes i «Litteraturens mønstre»: en podkast om tendenser, temaer og troper i litteraturen.Gjennom samtaler med litteraturforskere fra Universitetet i Agder (UiA) og fra andre universiteter retter litteraturstipendiatene Oda Sagebakken Slotnes og Helle Marie Vatne et skråblikk mot de mønstrene som har etablert seg i litteraturen – både i samtiden, og gjennom litteraturhistorien. Podkasten retter seg mot litteraturinteresserte, studenter og det litteraturvitenskapelige fagmiljøet.

I samtale med Sigurd Tenningen undersøker vi hvordan det han kaller "det psykotiske subjektet" kommer til uttrykk gjennom ulike fortellerstemmer og perspektiver. Vi tar utgangspunkt i tekster fra romantikken og frem til i dag: Heinrich Kleist, Edgar Allen Poe, Hans Herbjørnsrud, David Foster Wallace og Mari Nilsen. Vi stiller spørsmål som hva er det psykotiske, hva er et subjekt, og hvordan kommer dette til uttrykk i de ulike tekstene. Vi snakker blant annet om forholdet mellom det rasjonelle og det psykotiske, mellom individ og det autoritære, om selvbestemmelse, og det absurde i hverdagen. ...Hva er egentlig litteratur? Hvorfor leser vi den? Finnes det universelle mønstre som går igjen på tvers av tid og sted? Hvorfor det er interessant å se på litteraturen i et bredere perspektiv enn bare enkeltverk og forfatterskap? Disse og flere spørsmål utforskes i «Litteraturens mønstre»: en podkast om tendenser, temaer og troper i litteraturen.Gjennom samtaler med litteraturforskere fra Universitetet i Agder (UiA) og fra andre universiteter retter litteraturstipendiatene Oda Sagebakken Slotnes og Helle Marie Vatne et skråblikk mot de mønstrene som har etablert seg i litteraturen – både i samtiden, og gjennom litteraturhistorien. Podkasten retter seg mot litteraturinteresserte, studenter og det litteraturvitenskapelige fagmiljøet.

Samtidslitteraturen spiller en nøkkelrolle i å nyansere hvordan vi minnes andre verdenskrig. I løpet av de siste tiårene har litteraturen begynt å utfordre den etablerte nasjonale grunnfortellingen om krigen. I kontrast til fokuset på heltemot og motstandskamp, åpner litteraturen nå for nye perspektiver i "minnekulturen", og blir en arena for kritisk refleksjon og bearbeidelse av fortiden. Samtidslitteraturen utforsker også overgriperens perspektiv, og det er kanskje den tidsmessige distansen til krigen som har gjort dette mulig. Oda og Helle snakker med professor Unni Langås om etterkommerlitteratur og krigsminner, med eksempler fra Erlend Wichne, Ida Jackson og Wenche Mühleisen. Hva er egentlig litteratur? Hvorfor leser vi den? Finnes det universelle mønstre som går igjen på tvers av tid og sted? Hvorfor det er interessant å se på litteraturen i et bredere perspektiv enn bare enkeltverk og forfatterskap? Disse og flere spørsmål utforskes i «Litteraturens mønstre»: en podkast om tendenser, temaer og troper i litteraturen.Gjennom samtaler med litteraturforskere fra Universitetet i Agder (UiA) og fra andre universiteter retter litteraturstipendiatene Oda Sagebakken Slotnes og Helle Marie Vatne et skråblikk mot de mønstrene som har etablert seg i litteraturen – både i samtiden, og gjennom litteraturhistorien. Podkasten retter seg mot litteraturinteresserte, studenter og det litteraturvitenskapelige fagmiljøet.