Forskningen til Rita og alle de tanker hun har rundt brukermedvirkning, i sammenheng med måten du gjør samtaler på rundt psykisk helse - er noe som ville vært veldig spennende å høre på, hilsen en som hører på podkasten din.

Omtrent slik var en melding jeg fikk fra Mats, en hyggelig kar jeg kjenner fra tiden som frikjøpt hovedtillitsvalgt i Tromsø.

Rita Sørly, professor ved Universitetet i Tromsø, Norges artigste universitet - har du hørt om henne?

Jeg vil si, og mener helt oppriktig-

ALLE som jobber med brukermedvirkning, det vil si alle som jobber med pasienter, pårørende, mottakere av tjenester - skulle vært pålagt å høre på denne episoden!!

Brukermedvirkning er mye større enn bare en terapeutisk retning.

Jeg er ikke opptatt av, jeg brenner for brukermedvirkning, sier Rita ganske tidlig i denne samtalen. Hun forteller hvordan hun ser på brukermedvirkning som et verb - Fordi det handler om møter, om grunnholdninger, om inkludering, om hvordan vi forholder oss til hverandre, om felles kunnskap og deling av kunnskap - og ikke minst om evaluering.

Når Rita og co driver forskning er ikke brukere informanter eller deler av en kontrollgruppe - og der stopper det. Neida, i forskningen til Rita og co er brukere en del av gjengen som bedriver forskning - hør samtalen og hør Rita fortelle om måten man jobber sammen på.

Samarbeid byr på gode læringsprosesser uansett tema. Det er komplekst og det er ikke noe som er fort og enkelt gjort, det krever at man er åpen, at man kan legge bort ekspertrollen sin - men det innbyr til og gir reelt samarbeid, reelle møter og felles resultater.

Alle oss vil minst én gang i livet være i behov for brukermedvirkning, og sannsynligvis ganske mange flere ganger enn denne ene.

Hva så med de gangene det blir skikkelig vanskelig, de gangene situasjonen er mørk og kan hende også kritisk - er det alltid slik at man skal tenke brukermedvirkning, eller må man noen ganger tenke at det ikke går?

Tvang og bruk av tvang, mer konkret går det ikke an å være - hva med disse tilfellene?

Å invitere til medvirkning og gode samtaler handler om å ha med bruker / pasient i behandling og beslutninger, men det betyr ikke at bruker / pasient alltid har rett. Noen ganger må man gjøre beslutninger som for pasient / bruker oppleves vanskelige, som ikke er gode der og da - dette handler om tilfeller der man anses å være en fare enten for seg selv eller andre.

Rita har snakket om evaluering som en viktig del av brukermedvirkningen, det har vært en greie som har fulgt med gjennom samtalen. Det er derfor ikke noe overraskelse at evaluering blir trukket fram i forbindelse med utøvd tvang.

Det komplekse ved utøvd tvang, er når opplevelse av krenkelse vedvarer hos den som er utsatt for tvang.

Hvordan var denne opplevelsen, for pasienten/ brukeren?

Hvordan var denne opplevelsen for hjelpere som utøvde tvangen?

Ble tvangen utført mest mulig skånsom?

Er det noe som kunne vært annerledes?

Helt til sist -

Rita gjør sin forskning i den delen av landet der den samiske kulturen og tradisjonen står sterkest. Hun og forskningsteamet har innhentet mye av sine data blant den samiske befolkningen, men er det noen spesielle hensyn å ta med tanke på samene og brukermedvirkning?

Ja, Rita er klokkeklar - her er det ting vi bare MÅ ha med oss.

Samene har vært utsatt for overgrep, for krenkelser man vanskelig kan forestille seg eller på noen måte sette seg inn i.

Fornorskningen, som våre landsmenn generelt kjenner kun rammene av, var noe som strakk seg over hele tre århundrer og som påførte samene smerte og traumer av en art som har bredd seg gjennom generasjoner.

Det er umulig å møte den samiske befolkningen i behandling og levering av tjenester uten at man har med seg dette inn i møtet.

Fordi?

Fordi det handler om en krenkelse som har gått fra generasjon til generasjon og påført det samiske folket tap og smerte som har passert og fortsatt passerer fra generasjon til generasjon, en slags nedarvet smerte.

Det er også en selvfølge sier Rita, at alle publikasjoner som måtte komme og som på en eller annen måte inkluderer den samiske befolkningen - skal trykkes opp på samisk. Hun viser så til en publikasjon som fant sted dagen etter vår samtale, på nordsamisk som er det største samiske skriftspråket.

Bildet som presenterer denne episoden er fra kontoret til Rita. Bildet er fra feltarbeid der man har vært til stede på slakteplassen til samene, og viser et barn som sitter og leker blant slakterester.

For noen kan bildet helt sikkert framstå krenkende, men dersom man legger denne opplevelsen til side og forsøker å se bildet med andre øyne, se det i lys av hva som foregikk da bildet ble tatt, vil man kan hende kunne se lengre.

Mat/ næring, klær/ varme, tradisjon og kultur - En gammel og reell måte å leve på.

Dette bildet handler om så mye mer enn akkurat det man ser med det blå øye.

Oppfordring fra meg er å dele, og videre-dele, denne episoden slik at flest mulig som jobber med pasienter / brukere kan få høre - og lære av - Rita, her var det nemlig mye å ta til seg for alt av helsepersonell, personell i sosiale tjenester, saksbehandlere osv. Liketil for oss som er vanlige familiefolk, brukermedvirkning starter faktisk her!!

Behov for noen å snakke med?

Mental helse hjelpetelefon: 116 123

Mentalhelse.no for chattetjeneste