Podcast
Psykt bra samtale
Hosted by regnbuesmurf · EN
I denne podkasten snakker jeg med gjestene mine om tema psykisk helse, noen ganger også tema innenfor hovedtema.
Hensikten med psykt bra samtale er å være et bidrag i jobben det er å snakke ihjel stigma og tabu rundt et av vår tids viktigste tema - psykisk helse.
Kort tid etter at psykt bra samtale ble til og var ute med sine første episoder, inngikk podkasten samarbeid med Mental helse Moss og omegn - et samarbeid jeg er både glad for og stolt av.
Jeg som driver psykt bra samtale har jobbet i mer enn 20 år som sykepleier, blant annet i psykiatri og rus - som er området jeg brenner for og området mitt sykepleierhjerte hører hjemme.
Jeg gjør en innsats for de som ikke klarer eller kan selv, og fordi jeg vet at om det kan gjøre en viktig forskjell for noen få så er det verdt det. Vi trenger modige stemmer til å snakke om psykisk helse, til å dele av erfaringer med uhelse, til i det hele tatt å fokusere på psykisk helse, minne folk på at vi alle har en psykisk helse. Dersom vi snakker nok om psykisk helse vil det til slutt bli en hverdagslig ting å gjøre, det blir ikke så skummelt og kan hende sparer vi både helse og liv med det.
11episodes
Episodes
Newest firstAll episodes
#93 Even Knapås, eventyrer med mening
3d ago00:45:55Tap to summarizeNår jeg har googlet gjesten i denne episoden, kommer begrepet eventyrer opp på siden av han. Even svømte i fjor rundt Jeløy ved Moss, en svømmetur som ble på rundt 30 km, tre mil. Hvorfor? For opplevelsen sin del. I år har Even planlagt en ny svømmetur, denne gang rundt Hvaler - et lite øysamfunn i Østfold, en svømmetur på rundt 70 km, syv mil, fordelt på ei ukes tid. Hvorfor? For opplevelsen sin del, men denne gang også med tanke for å samle inn penger til Mental helses hjelpetelefon. Brått snakker vi altså ikke bare en eventyrer - en kar som har lyst å gjøre noe spennende, utfordrende, krevende og spesielt - han vil gjøre det til inntekt for en veldig god sak. I denne samtalen snakker vi om hva som ligger bak Even sin beslutning om å samle inn penger til nettopp hjelpetelefonen, nemlig at han selv har sine erfaringer med både å utfordres på psykisk uhelse og ved å kjenne støtte og trygghet i å kunne snakke med noen. Brått blir Even sitt sommereventyr i vannet rundt Hvaler mer seriøst; Det handler om psykisk helse, det handler om mennesker som trenger noen å henvende seg til for kanskje livsviktig støtte og hjelp - det handler om hjelpetelefonen til Mental helse. Siste oppdateringer vi sitter med er at seks av ti som ringer hjelpetelefonen blir sittende i kø, de kommer ikke gjennom fordi pågangen er så stor at man ikke klarer å ta unna med dagens ressurser. Når man har samlet mot og energi til å plukke opp telefonen å ringe noen, for så ikke å komme gjennom på grunn av pågang og mangel på ressurser - så gjør man det kanskje ikke igjen, man har på en måte brukt det lille man klarte å samle sammen av ressurser for å kontakte noen, brent den siste fyrstikken om du vil - og blir avhengig av å bli sett utenfra i stede. Hjelpetelefonen bistår mange mennesker hvert år, jeg personlig er også overbevist om at den redder liv. Med dette i bakhodet blir denne svømmeturen derfor så mye mer viktig enn et sommereventyr ville være - det handler brått også om hva Even får inn av støtte til denne saken. Even har en klar oppfordring til deg og meg - Du trenger ikke mange, men skaff deg i alle fall én person du kan snakke med og fortelle hvordan du har det. Du trenger ikke si så mye, men tillat deg selv å si noe så enkelt som at i dag har jeg det topp - eller i dag har jeg ingen god dag. Det handler oftest ikke så mye om hva og hvor mye vi deler, men at vi i det hele tatt deler. Slike enkle grep kan gjøre stor forskjell - For enkeltpersoner liv og helse, for familier, i vennegjengen, på skolen og på arbeidsplasser. Oppfordringen sendes med dette ut - Kjenner du en bedrift som kan bidra med støtte til spleis for hjelpetelefonen, evt. ønsker å støtte spleisen selv? Det er absolutt mulig å stille opp på Hvaler camping både ved oppstart og målgang, også underveis - la eventyr med mening bli noe som bedriften eller du selv ses sammen med. https://www.spleis.no/project/503653 Har du behov for noen å snakke med? Ring mental helses hjelpetelefon: 116 123 https://sidetmedord.mentalhelse.no/
Transcribe →
#92 Stine Reksten, forteller om jakten på en serieovergriper
2w ago01:08:36Tap to summarizeI denne samtalen får du høre Stine fortelle om hvordan hun først kom i hendene på en seksualforbryter og gjennomlevde flere år med grove seksuelle overgrep, før hun i ung voksen alder tar opp jakten på mannen som manipulerte henne inn i et mørke ingen som ikke har opplevd kan forstå. Du som hører på denne episoden får likevel noe som er veldig sjeldent, du får muligheten til å bli med inn i dette mørket - der du kan prøve å sette deg inn i hodet til et lite barn. Hvordan er det å være et lite barn i dette mørket? Når overgrepene blir rutine. Triggere. Angst. Skam. Black out, dissosiering. Vendepunkt, fra offer til kontrollør. Tiden etter overgrepene stopper, hva da? Vi er innom ganske mye i denne litt forlengede samtalen, men det er absolutt verdt tiden. Stine har klart seg godt, i motsetning til veldig mange som opplever det hun har opplevd. Stine sitt liv i dag er absolutt ingen sellvfølge, ingenting å ta for gitt; Hun har sin egen lille familie, har fått seg en utdanning og jobb - og ikke minst holder hun foredrag om disse viktige tingene. Jeg kjenner en stor glede på Stine sine vegne, og håper jeg får høre henne snakke igjen. Har du behov for noen å snakke med? Mental helse hjelpetelefon; 116 123 Chat; mentalhelse.no Lik - del - følg God lytt.
Transcribe →
#91 Kim - Daniel Jonassen, en personlig fortelling
3w ago00:53:38Tap to summarizeFinn deg et fint sted og lytt til denne, du vil da bli kjent med en fantastisk flott kar. I denne episoden snakker jeg med Kim - Daniel om oppveksten hans, en oppvekst preget av rus, angst, utilstrekkelighet, å se ting et barn ikke skal se, å bære et ansvar barn ikke skal bære - sånn kan jeg fortsette, omsorgssvikt av alvorlig art. På det mørkeste stedet i sitt unge, voksne liv ønsket ikke Kim - Daniel å leve lenger, han forsøkte å ta livet sitt. Selvmordstanker på sin side, har han båret på fra han var et barn. Som elleveåring kom han så langt at han fant seg et tau og et tre, midt i styret med å rigge seg til kom imidlertid et par jenter fra klassen som resulterte i at den unge gutten gråt det han klarte av ting han hadde båret på fram til da. Hvor var de voksne, de som kunne hjulpet Kim - Daniel? Og - Når man vokser opp på denne måten, når man går rundt i konstant angst og bærer et ansvar som voksen , når man i tillegg mobbes - hvordan klarer man å stå han av? Kim - Daniel hadde noen personer, noen holdepunkter, noen som så han. Utfordringen med å gjøre noe, å si i fra var om det man med stor sannsynlighet måtte vite eller i alle fall ha en sterk mistanke om var på sin side uoverkommelig for de. Jeg har hørt Kim - Daniel snakke om livet sitt tidligere, gjennom foredraget Vekst i motgang sammen med Maud - Angelica Behn. Begge gangene jeg har hørt denne flotte karen snakke, har jeg sittet med undring og lyttet. Jeg har undret meg over den guttungen jeg hørte gjennom foredraget og nå gjennom samtalen. Hvordan er det å snakke om livet sin på denne måten? Det går greit å snakke sier Kim - Daniel, han er vant til det. Han er vant til det, fordi det er dette han gjør - reiser rundt omkring og holder foredrag om livet sitt. Håpet er at de som hører han snakke skal lytte og lære av noen som har stått i denne gjørmen om man kan kalle det for det. Jeg hører en liten gutt snakke, når jeg hører Kim - Daniel, i tillegg kan jeg også se den lille gutten skinne gjennom mannen jeg har framfor meg. Jeg kjenner smerten han har båret på og jeg kjenner iveren etter å bidra til noe bedre. Dette er en av to sterke, personlige samtaler du får på psykt bra samtale denne sommeren. Innholdet i samtalen viser meg som samtalepartner tillit, samtalen er av stor verdi for oss som hører den.
Transcribe →
#90 Tonje Gjevjon - Når den offentlige debatten blir personlig
Jun 2401:05:50Tap to summarizeTonje er etter hvert en kjent samfunnsdebattant, der området kjønn og kvinner er områder som går igjen. Vi som liker en god debatt vet at det kan være friskt med uenigheter og krydret språk underveis. Det er noe med å hente inn og legge på bordet argumenter som er saklige og som står seg på en måte som gjør at man, tradisjonelt i alle fall, etter endt debatt kan ta en kaffe sammen - til og med en øl for de som foretrekker det. Uenigheter, diskusjoner, se ting fra forskjellige kanter, vurdere, stå på sitt, utvikle - Det er dette som har bragt oss fram i verden, det er dette vi har utviklet oss på. I tillegg har man ved utallige ganger endt opp med enighet om at man rett og slett er uenig, og så har det fått være med det. Så hva skjedde? Samtalen med Tonje er på ingen måte en samtale som handler om de tema hun debatterer til vanlig, de er likevel viktig som bakteppe for å gripe an tema i samtalen - Hva gjør det med en? Hvordan påvirkes man av den medfarten man får når man bidrar ved å bruke stemmen sin i forsøk på å belyse viktige tema i samfunnet vårt fra flere sider, man ønsker å bidra med et bredere syn på ting slik at du og jeg selv kan ta stilling til hva vi måtte tenke og mene ut fra hva som har kommet fram i debatten? Når klimaet under debatten vrir seg fra sak til person - og vi aksepterer det... Når saklig argumentasjon stoppes, og vris i retning personifisering - og vi aksepterer det... Når uenighet som er sakens natur i en debatt, vrir seg mot personangrep - og angrep på ens familie og kjære - og vi aksepterer det... Når ytringsfrihet og retten til å være seg selv begrenses, snevres inn og brått utestenger en stor gruppe i samfunnet, kanskje til og med den største - og vi aksepterer det... Jeg kunne fortsette, lenge - men stopper her. Ved å ikke gjøre annet enn å delta i viktige debatter i samfunnet, debatter de fleste av oss har sterke meninger om som vi av forskjellige grunner avstår fra å mene høyt, ved å ytre hva man står for med saklige argumenter, har Tonje opplevd en rekke konkrete og uhyggelige konsekvenser rettet mot seg som person. Tonje er kunstner, hun lever av å lage og selge kunsten sin som kommer i forskjellig art. Hvordan er det å oppleve at levebrødet blir forsøkt tatt fra en, gjennom noe som kan oppleves som et raid med svartmaling, ved å ilegge en egenskaper som man ikke på noe tidspunkt har hatt eller ønsker å assosieres med? Hva med å bli politianmeldt etter å ha deltatt i en offentlig debatt, der man har ikke har gjort annet enn å argumentere for sine meninger? Hva med de man er glade i? Hvordan er det å oppleve at den man elsker brått blir gjenstand for den samme svartmaling, forsøk på å knebles og å fjerne dens inntektskilde, uten at denne i det hele tatt å ha gjort noe annet enn å elske den man elsker? Tonje sier det, flere ganger - Ansvaret for en trygg og god samfunnsdebatt ligger oppover i systemet. Ansvaret for hva man aksepterer og ikke aksepterer i en saklig samfunnsdebatt ligger hos våre folkevalgte - De øverste folkevalgte som både bærer særlig tungt hva egne debatter og bruk av ord og argumenter angår, men også ved at de legger føringer og krav til media og samfunn. Denne samtalen har vist meg hvor ille det kan bli, når man velger bort dialog. Samtalen har, igjen, understreket for meg hvor sårbare vi mennesker er - hvordan vi bevisst til egen fordel utnytter at vi mennesker består av og ofte lar oss styre av følelser. Vi trenger ikke være enig og er trolig ikke enig om alt, men - Skal det legitimere personangrep, skjulte opptak, provokasjon og at man kan ilegge andre egenskaper man ikke har? Når det å vinne diskusjonen, saken eller kampen om man vil - blir viktigere enn menneskene, så bekymrer det meg. Vi skal ha det høyt under taket, vi skal tåle en støyt, vi skal ta diskusjonene om og om igjen - kanskje beveger vi oss sakte framover, kanskje står vi stille og kan hende går vi liketil bakover. Uansett - Å gå til personangrep på våre meningsmotstandere bærer ikke frukter, det gir ikke blomster og det er ikke noen gode hensikter i det. Tvert i mot er personangrep skadelig for våre meningsmotstandere og for oss som samfunn, det kan være direkte ødeleggende både for den det er ment for, for familie og personer som er nær og for arbeidsplasser. Personangrep går på helsen løs, psykisk helse OG fysisk helse - som kjent henger kroppen fast i hodet. Deler av Tonje sin historie blir brukt i undervisning av våre unge og håpefulle i videregående skoler. Artikler på nettet om den medfarten Tonje har fått, om alt fra kanselleringer til politianmeldelser blir diskusjonstema der fokus ligger på demokrati, menneskesyn, debattering, ytringsfrihet, respekt og litt til. Heldigvis tenker jeg, heldigvis er personen Tonje nettopp den hun er - Sterk i seg selv, selvsikker, ryddig og klok. Jeg orker rett og slett ikke å tenke på det utfallet vi kunne sett etter alle personangrep denne dama har vært utsatt for - dersom hun ikke hadde hatt den psykiske kapasiteten og styrken hun har.
Transcribe →
#89 Norwaytweens, om psykisk helse
Jun 1500:50:40Tap to summarizeNorwaytweens, Pia og Guro, et psykt bra tvillingpar fra Moss - har du hørt om de? Tvillingene er 41 og brukte dagen sin til å gjøre opptak i psykt bra samtale, og for noen samtaler det skulle bli!! Denne samtalen er om psykisk helse. Pia og Guro forteller om sin oppvekst, en oppvekst som startet fredfullt på steinerskolen - for så å ta av med mobbing når de flyttet til ordinær skole i femte klasse. Som ikke det var nok å bli mobbet på skolen, skulle tvillingene også oppleve mobbing fra et faimiliemedlem - noe som skulle pågå gjennom hele tiden som tenåring og i overgangen til voksenlivet. Tvillingene har tatt tilbake kontrollen på egne liv, og det gjør de til gangs. I sosiale medier opptrer Pia og Guro som Norwaytweens, vi finner de både på tik-tok, youtube og insta. I tillegg har de også en egen podkast. Psykisk helse er noe tvillingene er opptatt av å snakke om, som Guro sier "Jeg kan ikke forvente at andre skal snakke om psykisk helse, om jeg ikke gjør det selv". Norwaytweens gjør et lite spark tilbake til alle som har mobbet, og til mobbere generelt. De har hatt hverandre hele veien, de har klart seg - og suksessen med Norwaytweens kan derfor sies å være et pek tilbake til de som undertrykker, som utestenger, som forsøker å få folk til å tie - barn, ungdom eller voksen - Bare se på hva jentene klarer! Sykdom, smerter, utmattelse, dårlig søvnkvalitet - Å leve med disse tingene er ikke bare bare, det kan jeg skrive under på. Jentene lever med dette hver dag i større eller mindre grad, det blir en vane - hvor enn rart det høres ut. Det som er ille, er når voksne mennesker kommenterer og stiller spørsmål også ved dette; Er man sikker på at man har så vondt, når man klarer å gjøre sosiale medier? Man hadde sikkert klart å jobbe... Osv... Det er ikke bare å leve med smerter og andre symptomer, det er heller ikke bare å stadig stå opp for undring og meninger rundt ens helse og hva en er i stand til - det vet jeg. Jentene i Norwaytweens gjør en kjempejobb på sosiale medier, de setter lys på psykisk helse ved å bruke seg selv. Det er leit at det fortsatt i dag er stemmer som går til angrep på de, jeg på min side heier på de og på alle andre som bruker egne erfaringer uansett om det er psykisk uhelse, fysisk uhelse eller eksistensielle kriser. Jeg heier på stemmer som våger å snakke, våger å gi disse tingene ansikt. Dette er episode 1 av 2 med Norwaytweens, den neste kommer om en stund og handler om selvskading. Har du behov for noen å snakke med? Mental helses hjelpetelefon 116 123 Mentalhelse.no for å chatte.
Transcribe →
#88 Eva B. Ragde, Se på livet fram til nå som erfaring
Jun 400:32:22Tap to summarizeEva B. Ragde er kriminaltekniker, du vet de som labber rundt i heldekkende dresser i forbindelse med kriminelle handlinger eller store / alvorlige ulykker. Kriminalteknikeren jobber faktabasert og leter etter fakta som kan gi svar på en rekke hvorfor og hva i forbindelse med alt fra ulykker til terror. Ettersom krim-teknikeren jobber med de faktiske forhold og ofte sitter med svar, får de en del henvendelser fra publikum - fra pårørende. Når man skal jobbe med mennesker, spesielt mennesker i krise, trenger man en viss kjennskap til mennesket. For krim-teknikeren handler det om å balansere informasjon som gis til pårørende i sin krise, hva trenger man og hva blir for mye? Møter med pårørende etter Utøya lærte Eva litt om nettopp dette, mennesker er forskjellig og trenger forskjellig informasjon - noen trenger rammene, andre trenger detaljer... I samtalen med Eva får du også bli med hjem til henne og søsteren Anne B. Ragde da de vokste opp. Eva var tidlig i arbeidslivet - Hun samlet flasker sammen med søsteren sin fra hun gikk i barnehage, et viktig og nødvendig bidrag for familieøkonomien. Hun hadde sin første betalte jobb i butikk som 12 åring, til kr. 7,50 i timen, hun hadde samtidig også vaskejobb - disse jobbene ivaretok hun når hun ikke var på skolen eller gjorde lekser. Mamma hadde høy IQ, men ikke så høy EQ. Det var med det ikke spesielt mye å hente på den mentale omsorgen, på trøst, høytlesing osv. Likevel - Se på livet ditt slik det har vært som en erfaring, ikke grav deg ned i det. Eva er på ingen måte, og har aldri vært, i noe offerrolle. Å vokse opp i en tilværelse som var tung, som var krevende - Vi sto i det, vi hadde hevet hode. Når man opplever noe vondt, når man går gjennom noe vondt eller vanskelig - stå i det er rådet fra Eva. Å stå i noe betyr ikke at man skal bli i det, kom deg videre - men stå i det på vei gjennom. En kort, men intensiv samtale med Eva dette - Samtalen må rett og slett bare oppleves, å høre Eva snakke gir deg langt mer enn hva jeg kan dra ut av elementer i skriftform. Behov for noen å snakke med? Mental helse hjelpetelefon 116 123 mentalhelse.no for å chatte med noen.
Transcribe →
#87 Helene Askar - Å finne, og å bli sterk i seg selv
May 2600:51:28Tap to summarizeHelene Askar har gått fra å bli presentert som kona til, søstera til eller mamma til, til å finne seg selv og bli trygg i hvem hun selv er - som Helene. Når folk nå blir kjent med Helene blir de nå kjent med henne, alt det hun er og har fått til - som ikke er rent lite. Helene har en del bagasje med seg, og er åpen om denne og hvordan det har påvirket henne. Traumer, angst, opp og ned, innleggelser i psykiatrisk institusjon av en art som får henne til å si at hun i en periode i livet sitt mer eller mindre bodde i institusjon. Opplevd seksuelt overgrep som seksåring, mistet en bror i sykdom som syv åring og opplevde nytt overgrep som åtteåring. Opplevelser som både har påført Helene en type anfall, og som etter hvert fikk henne til å starte med selvskading - det opplevdes lettere å håndtere fysiske smerter enn de psykiske. Helene er i dag bevisst på hvem hun omgås, hun foretrekker folk med en viss passion og driv, mennesker som løfter og bidrar med positiv energi. Det er ikke på noen måte snakk om å skulle innta noen offerrolle. I den grad noe ikke kjennes bra ut, still deg spørsmålet hvorfor er det slik nå, hva ligger til grunn for at du skal ha det slik?? Gjør noe med det. Helene har mistet to brødre og pappa. Døden har med disse dødsfallene gått fra å bli veldig skremmende, til å bli naturlig og fredelig - hør hvordan Helene har tatt døden tilbake mot slutten av denne samtalen. Selv om Helene er ufør, er hun bevisst på at hun fortsatt klarer noe - og det gjør hun. Podkaster, ja du leste riktig - hun opererer med flere podkaster, både alene og sammen med ei god venninne. For kort tid siden begynte hun i tillegg å ta på seg oppdrag på kirkegården, med pynting og oppfølging av gravsteder - en meningsfull oppgave. Her og nå kan du høre denne nære og hjertelige samtalen med ei sterk og varm jente fra Moss, 6 barnsmoren Helene Askar - få den med deg!! Lik og del posten, hjelp til med å spre de psykt bra samtalene også til andre - Følg psykt bra samtale på spotify og insta Behov for noen å snakke med? Mental helse hjelpetelefon 116 123 Chat: mentalhelse.no
Transcribe →
#86 Hans-Marius Hoff Mittet - Å ta døden tilbake
May 1801:05:25Tap to summarizeEpisodens gjest, Hans-Marius Hoff Mittet, er kjent for oss for sin solide framstilling som skuespiller, både i TV og på scene. I tillegg har han en stemme som er kjent både gjennom sang og ved at han har gitt liv til skikkelser på film - eksempelvis den store sterke Gaston i filmen Skjønnheten og udyret. Hans-Marius har imidlertid byttet ut det å være skuespiller primært, med noe helt annet. Han gjør fortsatt noe både som skuespiller og artist, men til daglig er han nå begravelsesagent i begravelsesbyrået Fonus. I denne episoden får du høre en samtale som handler om møter med mennesker i sorg, mennesker som har mistet en de er glad i. Samtalen er innom forskjellige aspekter både ved død og ved sorg- før i tiden og nå, nord og sør i landet, by og bygd. Hvordan beveget vi oss for eksempel fra en tradisjon med syning og gravøl der man feiret livet til den avdøde, til i dag generelt å ha lite med døden å gjøre? Døden har blitt noe vi skyver framfor oss, noe vi ikke ønsker å forholde oss til, helst vil vi la noen andre forholde seg til død i vårt sted - i alle fall til vi når et punkt i livet der vi MÅ forholde oss til døden selv, enten ved at noen nær oss skal dø eller vi er på et stadium der vi selv skal møte døden. Det man ofte ser både som begravelsesagent, og som sykepleier for den del - er at uavhengig av tro og religion så er det slik at personer med et avklart forhold til død, tilsynelatende har en lettere sorgprosess en de som ikke har et avklart forhold til død. Død er ikke et farlig tema, tvert i mot er død en helt naturlig del av livene våre. Det er faktisk slik at like sikkert som at vi som er i denne verden er født inn i den, er sikkerheten om at vi som er i denne verden en gang skal dø fra den samme verdenen. Med visshet om døden som en naturlig del av livet, følger det også en visshet om at død er noe av det vanskeligste for oss mennesker da det handler om tap, sorg og generelt sterke emosjoner. Oppgaven til en begravelsesagent, har du noen gang tenkt på hva det er? Praktiske ting i tilknytning til død og begravelser, papirarbeid som skal sendes hit og dit. Planlegging og forberedelse til begravelser, organisering og samarbeid med prest eller sermoniholder. Møter med etterlatte, samtaler og trøst. Tilrettelegging så individuelt tilpasset som mulig å få til. Begravelsesagenten er på mange måter det ansiktet etterlatte og sørgende husker fra begravelsen, fordi man ser disse i sammenheng med sermonien og dens gjennomføring. Vi må ta døden tilbake - Handler om å framsnakke døden, gjøre den til en naturlig del av livene våre igjen. Handler om å tåle å stå i ubehag. Handler om å tilrettelegge for en god avslutning. Handler om å leve fra begynnelse til slutt. Ved å ta døden tilbake tror jeg vi blir mer tolerante sier Hans-Marius, og jeg tror han har rett. Hvert møte vi har med våre nære ville kanskje telle mer, gi litt mer verdi, om vi var mer bevisst på døden? Jeg tror Hans-Marius har rett også i dette utsagnet. Jeg tror rett og slett at det å ta døden tilbake ville la oss våge å åpne opp mer, gjøre oss sårbare - som igjen er noe som gjør oss sterke. Avslutter med denne sterke oppfordringen, til oss som enkeltpersoner og til oss som samfunn - La oss ta døden tilbake
Transcribe →
#85 Rita Sørly, Professor UiT- brukermedvirkning
May 1000:57:29Tap to summarizeForskningen til Rita og alle de tanker hun har rundt brukermedvirkning, i sammenheng med måten du gjør samtaler på rundt psykisk helse - er noe som ville vært veldig spennende å høre på, hilsen en som hører på podkasten din. Omtrent slik var en melding jeg fikk fra Mats, en hyggelig kar jeg kjenner fra tiden som frikjøpt hovedtillitsvalgt i Tromsø. Rita Sørly, professor ved Universitetet i Tromsø, Norges artigste universitet - har du hørt om henne? Jeg vil si, og mener helt oppriktig- ALLE som jobber med brukermedvirkning, det vil si alle som jobber med pasienter, pårørende, mottakere av tjenester - skulle vært pålagt å høre på denne episoden!! Brukermedvirkning er mye større enn bare en terapeutisk retning. Jeg er ikke opptatt av, jeg brenner for brukermedvirkning, sier Rita ganske tidlig i denne samtalen. Hun forteller hvordan hun ser på brukermedvirkning som et verb - Fordi det handler om møter, om grunnholdninger, om inkludering, om hvordan vi forholder oss til hverandre, om felles kunnskap og deling av kunnskap - og ikke minst om evaluering. Når Rita og co driver forskning er ikke brukere informanter eller deler av en kontrollgruppe - og der stopper det. Neida, i forskningen til Rita og co er brukere en del av gjengen som bedriver forskning - hør samtalen og hør Rita fortelle om måten man jobber sammen på. Samarbeid byr på gode læringsprosesser uansett tema. Det er komplekst og det er ikke noe som er fort og enkelt gjort, det krever at man er åpen, at man kan legge bort ekspertrollen sin - men det innbyr til og gir reelt samarbeid, reelle møter og felles resultater. Alle oss vil minst én gang i livet være i behov for brukermedvirkning, og sannsynligvis ganske mange flere ganger enn denne ene. Hva så med de gangene det blir skikkelig vanskelig, de gangene situasjonen er mørk og kan hende også kritisk - er det alltid slik at man skal tenke brukermedvirkning, eller må man noen ganger tenke at det ikke går? Tvang og bruk av tvang, mer konkret går det ikke an å være - hva med disse tilfellene? Å invitere til medvirkning og gode samtaler handler om å ha med bruker / pasient i behandling og beslutninger, men det betyr ikke at bruker / pasient alltid har rett. Noen ganger må man gjøre beslutninger som for pasient / bruker oppleves vanskelige, som ikke er gode der og da - dette handler om tilfeller der man anses å være en fare enten for seg selv eller andre. Rita har snakket om evaluering som en viktig del av brukermedvirkningen, det har vært en greie som har fulgt med gjennom samtalen. Det er derfor ikke noe overraskelse at evaluering blir trukket fram i forbindelse med utøvd tvang. Det komplekse ved utøvd tvang, er når opplevelse av krenkelse vedvarer hos den som er utsatt for tvang. Hvordan var denne opplevelsen, for pasienten/ brukeren? Hvordan var denne opplevelsen for hjelpere som utøvde tvangen? Ble tvangen utført mest mulig skånsom? Er det noe som kunne vært annerledes? Helt til sist - Rita gjør sin forskning i den delen av landet der den samiske kulturen og tradisjonen står sterkest. Hun og forskningsteamet har innhentet mye av sine data blant den samiske befolkningen, men er det noen spesielle hensyn å ta med tanke på samene og brukermedvirkning? Ja, Rita er klokkeklar - her er det ting vi bare MÅ ha med oss. Samene har vært utsatt for overgrep, for krenkelser man vanskelig kan forestille seg eller på noen måte sette seg inn i. Fornorskningen, som våre landsmenn generelt kjenner kun rammene av, var noe som strakk seg over hele tre århundrer og som påførte samene smerte og traumer av en art som har bredd seg gjennom generasjoner. Det er umulig å møte den samiske befolkningen i behandling og levering av tjenester uten at man har med seg dette inn i møtet. Fordi? Fordi det handler om en krenkelse som har gått fra generasjon til generasjon og påført det samiske folket tap og smerte som har passert og fortsatt passerer fra generasjon til generasjon, en slags nedarvet smerte. Det er også en selvfølge sier Rita, at alle publikasjoner som måtte komme og som på en eller annen måte inkluderer den samiske befolkningen - skal trykkes opp på samisk. Hun viser så til en publikasjon som fant sted dagen etter vår samtale, på nordsamisk som er det største samiske skriftspråket. Bildet som presenterer denne episoden er fra kontoret til Rita. Bildet er fra feltarbeid der man har vært til stede på slakteplassen til samene, og viser et barn som sitter og leker blant slakterester. For noen kan bildet helt sikkert framstå krenkende, men dersom man legger denne opplevelsen til side og forsøker å se bildet med andre øyne, se det i lys av hva som foregikk da bildet ble tatt, vil man kan hende kunne se lengre. Mat/ næring, klær/ varme, tradisjon og kultur - En gammel og reell måte å leve på. Dette bildet handler om så mye mer enn akkurat det man ser med det blå øye. Oppfordring fra meg er å dele, og videre-dele, denne episoden slik at flest mulig som jobber med pasienter / brukere kan få høre - og lære av - Rita, her var det nemlig mye å ta til seg for alt av helsepersonell, personell i sosiale tjenester, saksbehandlere osv. Liketil for oss som er vanlige familiefolk, brukermedvirkning starter faktisk her!! Behov for noen å snakke med? Mental helse hjelpetelefon: 116 123 Mentalhelse.no for chattetjeneste
Transcribe →
#84 Vida-Lill Berge
May 100:54:23Tap to summarizeGjesten i denne episoden, Vida-Lill, ble kjent for folk da hun som den første i Norge slapp kula i finalen på Paradise hotel. Etter dette har hun fått ikke bare jobb i radio, men selve drømmejobben. Hva skjer så, når drømmejobben bare glir ut av hendene på deg - som en konsekvens av det som i fagorganisasjoner og arbeidsliv kalles for lufting av midlertidig ansatte? Vida-Lill snakker åpent om å gå i kjelleren, og om kjellerens mange rom. Vi får være med inn i et av de mørke rommene, rommet Vida-Lill oppdaget da drømmejobben glapp for henne. Vi får også være med inn i et annet mørkt rom i kjelleren, nemlig rommet med fødselsdepresjon. Hvordan er det for en blivende mamma, å gå fra å glede seg til livet med en baby og alt som hører med - til at det ikke bare blir annerledes enn man hadde tenkt, det blir faktisk ikke godt - det blir nesten en kamp for tilværelsen? Fordi vi mennesker er utrustet med følelser er regulering av følelser er noe vi alle gjør, bevisst eller ubevisst. Det betyr likevel ikke at alle har samme måten å regulere følelser på. I denne episoden får vi høre hvordan Vida-Lill har regulert følelsene sine, før hun ble mamma og etter at hun ble mamma - metoden for å regulere følelser ble hos Vida-Lill byttet ut etter at hun ble mamma, et nytt verktøy kom til og har blitt en viktig del av tilværelsen til Vida-Lill; naturen. Altså, dere - Vida-Lill er åpen og byr på seg selv, akkurat slik vi kjenner henne fra radio. Likevel byr byr hun på sider vi ikke hører så mye om, verken fra henne eller andre. Fødselsdepresjon, personlig mørke, hvordan påvirkes de nærmeste rundt, regulering av følelser... osv. Hvorfor gjør hun dette, hvorfor deler hun, hvorfor gir hun oss innpass i denne delen av livet sitt? Fordi dette er viktige ting å snakke om, fordi at dersom man kan bidra til at bare én person kan få det bedre - så er det verdt det. "Om du starter dagen med å gjøre et godt valg, så fortsetter du å ta gode valg utover dagen". Kan være både ett og flere kloke hoder som har sagt det samme tidligere, hva vet vel jeg om det. Uansett; Vida-Lill brukte disse ordene i samtalen vår og jeg skal erkjenne at det ble noe for meg å ta til meg, ta med meg videre. På tampen av samtalen kom Vida-Lill med et par oppfordringer til oss - sett deg godt til rette, lytt, lik og del episoden på sosiale medier - jeg er nemlig sikker på at det sitter noen der ute som vil ha godt av å høre den. Behov for noen å snakke med? Mental helse hjelpetelefon: 116 123 mentalhelse.no for å chatte med noen.
Transcribe →