Podcast
Psykt bra samtale
Hosted by regnbuesmurf · NO
I denne podkasten snakker jeg med gjestene mine om tema psykisk helse, noen ganger også tema innenfor hovedtema.
Hensikten med psykt bra samtale er å være et bidrag i jobben det er å snakke ihjel stigma og tabu rundt et av vår tids viktigste tema - psykisk helse.
Kort tid etter at psykt bra samtale ble til og var ute med sine første episoder, inngikk podkasten samarbeid med Mental helse Moss og omegn - et samarbeid jeg er både glad for og stolt av.
Jeg som driver psykt bra samtale har jobbet i mer enn 20 år som sykepleier, blant annet i psykiatri og rus - som er området jeg brenner for og området mitt sykepleierhjerte hører hjemme.
Jeg gjør en innsats for de som ikke klarer eller kan selv, og fordi jeg vet at om det kan gjøre en viktig forskjell for noen få så er det verdt det. Vi trenger modige stemmer til å snakke om psykisk helse, til å dele av erfaringer med uhelse, til i det hele tatt å fokusere på psykisk helse, minne folk på at vi alle har en psykisk helse. Dersom vi snakker nok om psykisk helse vil det til slutt bli en hverdagslig ting å gjøre, det blir ikke så skummelt og kan hende sparer vi både helse og liv med det.
13episodes
Episodes
Newest firstAll episodes
#85 Rita Sørly, Professor UiT- brukermedvirkning
May 1000:57:29Tap to summarizeForskningen til Rita og alle de tanker hun har rundt brukermedvirkning, i sammenheng med måten du gjør samtaler på rundt psykisk helse - er noe som ville vært veldig spennende å høre på, hilsen en som hører på podkasten din. Omtrent slik var en melding jeg fikk fra Mats, en hyggelig kar jeg kjenner fra tiden som frikjøpt hovedtillitsvalgt i Tromsø. Rita Sørly, professor ved Universitetet i Tromsø, Norges artigste universitet - har du hørt om henne? Jeg vil si, og mener helt oppriktig- ALLE som jobber med brukermedvirkning, det vil si alle som jobber med pasienter, pårørende, mottakere av tjenester - skulle vært pålagt å høre på denne episoden!! Brukermedvirkning er mye større enn bare en terapeutisk retning. Jeg er ikke opptatt av, jeg brenner for brukermedvirkning, sier Rita ganske tidlig i denne samtalen. Hun forteller hvordan hun ser på brukermedvirkning som et verb - Fordi det handler om møter, om grunnholdninger, om inkludering, om hvordan vi forholder oss til hverandre, om felles kunnskap og deling av kunnskap - og ikke minst om evaluering. Når Rita og co driver forskning er ikke brukere informanter eller deler av en kontrollgruppe - og der stopper det. Neida, i forskningen til Rita og co er brukere en del av gjengen som bedriver forskning - hør samtalen og hør Rita fortelle om måten man jobber sammen på. Samarbeid byr på gode læringsprosesser uansett tema. Det er komplekst og det er ikke noe som er fort og enkelt gjort, det krever at man er åpen, at man kan legge bort ekspertrollen sin - men det innbyr til og gir reelt samarbeid, reelle møter og felles resultater. Alle oss vil minst én gang i livet være i behov for brukermedvirkning, og sannsynligvis ganske mange flere ganger enn denne ene. Hva så med de gangene det blir skikkelig vanskelig, de gangene situasjonen er mørk og kan hende også kritisk - er det alltid slik at man skal tenke brukermedvirkning, eller må man noen ganger tenke at det ikke går? Tvang og bruk av tvang, mer konkret går det ikke an å være - hva med disse tilfellene? Å invitere til medvirkning og gode samtaler handler om å ha med bruker / pasient i behandling og beslutninger, men det betyr ikke at bruker / pasient alltid har rett. Noen ganger må man gjøre beslutninger som for pasient / bruker oppleves vanskelige, som ikke er gode der og da - dette handler om tilfeller der man anses å være en fare enten for seg selv eller andre. Rita har snakket om evaluering som en viktig del av brukermedvirkningen, det har vært en greie som har fulgt med gjennom samtalen. Det er derfor ikke noe overraskelse at evaluering blir trukket fram i forbindelse med utøvd tvang. Det komplekse ved utøvd tvang, er når opplevelse av krenkelse vedvarer hos den som er utsatt for tvang. Hvordan var denne opplevelsen, for pasienten/ brukeren? Hvordan var denne opplevelsen for hjelpere som utøvde tvangen? Ble tvangen utført mest mulig skånsom? Er det noe som kunne vært annerledes? Helt til sist - Rita gjør sin forskning i den delen av landet der den samiske kulturen og tradisjonen står sterkest. Hun og forskningsteamet har innhentet mye av sine data blant den samiske befolkningen, men er det noen spesielle hensyn å ta med tanke på samene og brukermedvirkning? Ja, Rita er klokkeklar - her er det ting vi bare MÅ ha med oss. Samene har vært utsatt for overgrep, for krenkelser man vanskelig kan forestille seg eller på noen måte sette seg inn i. Fornorskningen, som våre landsmenn generelt kjenner kun rammene av, var noe som strakk seg over hele tre århundrer og som påførte samene smerte og traumer av en art som har bredd seg gjennom generasjoner. Det er umulig å møte den samiske befolkningen i behandling og levering av tjenester uten at man har med seg dette inn i møtet. Fordi? Fordi det handler om en krenkelse som har gått fra generasjon til generasjon og påført det samiske folket tap og smerte som har passert og fortsatt passerer fra generasjon til generasjon, en slags nedarvet smerte. Det er også en selvfølge sier Rita, at alle publikasjoner som måtte komme og som på en eller annen måte inkluderer den samiske befolkningen - skal trykkes opp på samisk. Hun viser så til en publikasjon som fant sted dagen etter vår samtale, på nordsamisk som er det største samiske skriftspråket. Bildet som presenterer denne episoden er fra kontoret til Rita. Bildet er fra feltarbeid der man har vært til stede på slakteplassen til samene, og viser et barn som sitter og leker blant slakterester. For noen kan bildet helt sikkert framstå krenkende, men dersom man legger denne opplevelsen til side og forsøker å se bildet med andre øyne, se det i lys av hva som foregikk da bildet ble tatt, vil man kan hende kunne se lengre. Mat/ næring, klær/ varme, tradisjon og kultur - En gammel og reell måte å leve på. Dette bildet handler om så mye mer enn akkurat det man ser med det blå øye. Oppfordring fra meg er å dele, og videre-dele, denne episoden slik at flest mulig som jobber med pasienter / brukere kan få høre - og lære av - Rita, her var det nemlig mye å ta til seg for alt av helsepersonell, personell i sosiale tjenester, saksbehandlere osv. Liketil for oss som er vanlige familiefolk, brukermedvirkning starter faktisk her!! Behov for noen å snakke med? Mental helse hjelpetelefon: 116 123 Mentalhelse.no for chattetjeneste
Transcribe →
#84 Vida-Lill Berge
May 100:54:23Tap to summarizeGjesten i denne episoden, Vida-Lill, ble kjent for folk da hun som den første i Norge slapp kula i finalen på Paradise hotel. Etter dette har hun fått ikke bare jobb i radio, men selve drømmejobben. Hva skjer så, når drømmejobben bare glir ut av hendene på deg - som en konsekvens av det som i fagorganisasjoner og arbeidsliv kalles for lufting av midlertidig ansatte? Vida-Lill snakker åpent om å gå i kjelleren, og om kjellerens mange rom. Vi får være med inn i et av de mørke rommene, rommet Vida-Lill oppdaget da drømmejobben glapp for henne. Vi får også være med inn i et annet mørkt rom i kjelleren, nemlig rommet med fødselsdepresjon. Hvordan er det for en blivende mamma, å gå fra å glede seg til livet med en baby og alt som hører med - til at det ikke bare blir annerledes enn man hadde tenkt, det blir faktisk ikke godt - det blir nesten en kamp for tilværelsen? Fordi vi mennesker er utrustet med følelser er regulering av følelser er noe vi alle gjør, bevisst eller ubevisst. Det betyr likevel ikke at alle har samme måten å regulere følelser på. I denne episoden får vi høre hvordan Vida-Lill har regulert følelsene sine, før hun ble mamma og etter at hun ble mamma - metoden for å regulere følelser ble hos Vida-Lill byttet ut etter at hun ble mamma, et nytt verktøy kom til og har blitt en viktig del av tilværelsen til Vida-Lill; naturen. Altså, dere - Vida-Lill er åpen og byr på seg selv, akkurat slik vi kjenner henne fra radio. Likevel byr byr hun på sider vi ikke hører så mye om, verken fra henne eller andre. Fødselsdepresjon, personlig mørke, hvordan påvirkes de nærmeste rundt, regulering av følelser... osv. Hvorfor gjør hun dette, hvorfor deler hun, hvorfor gir hun oss innpass i denne delen av livet sitt? Fordi dette er viktige ting å snakke om, fordi at dersom man kan bidra til at bare én person kan få det bedre - så er det verdt det. "Om du starter dagen med å gjøre et godt valg, så fortsetter du å ta gode valg utover dagen". Kan være både ett og flere kloke hoder som har sagt det samme tidligere, hva vet vel jeg om det. Uansett; Vida-Lill brukte disse ordene i samtalen vår og jeg skal erkjenne at det ble noe for meg å ta til meg, ta med meg videre. På tampen av samtalen kom Vida-Lill med et par oppfordringer til oss - sett deg godt til rette, lytt, lik og del episoden på sosiale medier - jeg er nemlig sikker på at det sitter noen der ute som vil ha godt av å høre den. Behov for noen å snakke med? Mental helse hjelpetelefon: 116 123 mentalhelse.no for å chatte med noen.
Transcribe →
#83 Dagfinn Høybråten, Røykelovens far
Apr 2200:46:43Tap to summarizeDagfinn Høybråten, tidligere helseminister, om du ikke har hørt mannen snakke før skal du absolutt vurdere å ta deg tid til å høre på denne episoden. Røykelovens far blir han kalt, med de erfaringer vi har gjort oss av betydningen røykeloven har for folkehelsen er det ikke noe skjellsord med akkurat den betegnelsen. Hvert år har vi 1500 færre tilfeller av lungekreft her til lands, noe man ser som en direkte sammenheng med innstramming i røykeloven - det er noe for oss alle å tenke på, og noe som brer om seg med stor takknemlighet for de endringer som ble gjort i røykeloven tilbake på 2000 tallet. Folkehelse, psykisk helse og det å være et helt menneske, er noe Dagfinn er opptatt av. Mennesket består av mer enn kropp, det er derfor viktig både å se hele mennesket og å tenke helhetlig i møte med mennesket. Vi er alle helseministre uttalte Dagfinn da han ble helseminister i Norge. Vi er alle helseministre, fordi vi alle har ansvar for vår egen helse og vårt eget liv. Røykeloven, viktige innstramminger som får store konsekvenser for folkehelsen, livskvalitet og ikke minst antall tilfeller lungekreft årlig. Å stå i stormen, å ha det som trengs når det river i rundt oss. Etikk, som handler om den enkeltes integritet. Folkehelseutvalget, der helhetlig tenkning rundt mennesket er fokus, hvordan ivareta hele mennesket best mulig. Som du ser har vi vært innom en rekke områder. Det som er interessant - og kjekt om du spør meg - er at selv om begrepet beredskap ikke annet enn nevnes i denne episoden, bærer samtalen faktisk så stort preg av beredskap at man må kunne si at beredskap, egenberedskap, er en rød tråd i samtalen - noe som passer bra for totalberedskapsåret 2026. Dagfinn trekker fram menneskesynet som kilde til både utfordring og inspirasjon, han avslutter også samtalen med å minne oss på noe vi jevnt over er alt for dårlig på å fortelle oss selv; Jeg har noe i meg som er viktig for andre. Veien går videre. Når vi opplever at vi er ved veis ende er vi ikke det, det er håp.
Transcribe →